Utvikling

 

Landbruk i tall

Landbrukseiendommer tall  og statistikk

Landbrukseiendommene er historisk selve bærebjelken i Norge.

Landbrukseiendommer i Norge

180 000 eiendommer, disse eier av 123 000 menn, 47 000 av kvinner og 13000 av  personlige/dødsbo

Det er 162 000 eiendommer med jordbruksareal.

Utvikling i bruk som mottar produksjonstilskudd

Bruk som mottar produksjonstilskudd, har fra 2008 – 2017 gått ned med ca. 10% og er i 2017 40 000 bruk.

Antall kumelkebønder

Kumelkebøndene er fra 2003-2018 gått ned med 54 %

 Leiepriser for dyrket mark

Korn, økning 6% fra 2017 – 2018, gjennomsnitt kr 370.

Gras gjennomsnitt kr 260.

Grønnsaker opp mot kr 1000, for potet 600.

Gårdsbruk som leier bort landbruksareal

Det er snart bare 20 % av landbrukseiendommene som søker produksjonstilskudd.

Vi kan derfor fastslå at i dag er det bare 1 av 5 bruk som drives av eieren selv.

Bonden som forvalter

Tradisjonelt har en gård både jord og skog. Denne kombinasjon har tidligere gitt eierne arbeid hele året.

Det er snart bare 20 % av jordbruksarealene som drives av eieren selv.

Når man overtar en gård er det normalt en eiendom med både jord og skog.  De fleste som overtar en gård har ikke fagkunnskap innenfor dette området.

Et godt oppslagsverk er «Håndbok i driftsplanlegging» og de fleste skogeiendommer har utarbeidet skogbruksplan.  Les deg opp på dette og annen faginformasjon. Regnskapet for tidligere eier gir også god informasjon.

Drift av jord, drive selv

Etter lovverket er det driveplikt for jord.  Enten drives jorda av bonden selv eller så leies den bort.

Driver du jorda selv bør du delta aktivt i faggrupper.  Det er rådgivingsmuligheter i faglaga som Tine og Nortura mv. Det er god hjelp å finne hos andre produsenter.

Husk at landbruket har en rekke egne skatteordninger, som jordbruksfradrag mv.

Disse forutsetter at du driver jorda selv.

Drift av jord, utleie

Velger en å leie bort jorda finner du god hjelp til leiepriser på nettsidene til Landbruksdirektoratet, fane leiepriser.

Velger du å leie bort jorda, vær oppmerksom på at utgiftsføring og avskrivninger på bygninger mv vil kunne bortfalle ved utleie.

Skog

Skogen er en viktig ressurs til gården. Skog er en langsiktig produksjon, og tidligere generasjoners skogkultur kommer den nye eieren til gode.

Les deg opp på skogbruksplanen, forstå innholdet og følg opp med anbefalte tiltak.

Bli med i skogeierlaget og delta på fagdager.

Beskatningen av skoginntekt kan beskattes etter en utjevningsordning.

Budsjett

Lag deg et budsjett over inntekter og utgifter. En landbrukseiendom krever innvesteringer  og disse bør planlegges.

Aktiv og passiv bonde

Bonde fra driver til forvalter

Jordbruk

På siden for statistikk så vi at ca. 1/5 del av landbrukseiendommene søkte om produksjonstilskudd.

Da er 4 av 5 ikke i drift næringsmessig.  Dyrket mark er enten bortleid eller ikke i drift.

Selv om vi i dag har driveplikt på all jord, er det dyrket mark som ikke er i drift.

Det er nå ca. 9 800 00 dekar med dyrket mark (2017) og ca. 40 000 stk. som søker produksjonstillegg, dette gir ca. 250 dekar jord i gjennomsnitt både eid og leid jordbruksareal.

Skogbruk

Det er ca. 70 mill. dekar skog i Norge og ca. 127 000 skogeiere i Norge, gjennomsnitt 550 dekar.

Tradisjonell drift

Gjennom tidene er landbrukseiendommene delt opp til i mindre enheter og dette er grunnen til relativt små gjennomsnittlig gårder. Dagens jordlov har til formål å sørge for å hindre videre oppdeling og heller medvirke til salg mellom bønder som tilleggsareal.

Landbruket i endring

Påtroppende generasjoner gikk ofte på landbruksskole for å kvalifisere seg for å overta gården. Man fikk på mange måter landbruket «under huden» tidlig i livet og overtakelse av gården var en selvfølge for både selgerne og påtroppende generasjon.

Fallende lønnsomhet

Arealstørrelsen på gården er ofte gitt og rasjonaliseringstiltak og årsverksbetraktninger gjør at inntektene fra gården ikke holder tritt med kravet om areal og inntekt.

Det er i dag en selvfølge at barna til bonden velger utdannelse etter egne behov.

Selgernes ønske og ofte krav om at en av barna skal overta gården en gang står derfor i kontrast til kjøpers reelle valg når den tid kommer.

Kjøpers valgmuligheter

Når selger(ne) kommer frem til tanken om eierskifte er det ikke selvsagt at en av barna står klar til å overta. Når diskusjon om eierskifte av familiegården kommer er det neppe uventet, men mange har ikke hatt dette i tankene. Gården har blitt drevet og tiden går.

Barna har tatt utdannelse, flyttet ut, fått egne nettverk og har vent seg til et liv over tid uten å tenke gård.  Ofte har de ryddig og god økonomi og spørsmålet om hvorfor man skal overta gården vil kunne komme.  Overta gården eller ikke, spørsmålsstillingen er ubehagelig for både eiere og barn, men helt nødvendig.  En ny eier av gården må ha lyst til å overta.

At barna sier nei til å overta er negativt for dagens eier, men dagens eier bør også ha i tankene at drift av et gårdsbruk bør være en positiv tanke for eieren.

Det står mange utenfor familiekretsen som gjerne vil overta gården og markedet for gårdsbruk i Norge er godt.

Kontakt oss

Telefon: 909 61 675
E-post: ogg@eierskiftetakst.no
Vi arbeider primært i områdene Vestfold, Telemark og Buskerud.

Adresser:
Solbergskogen 6A, 3085 Holmestrand
Sentrumsveien 62, 3647 Hvittingfoss

Eierskifte og Takst for landbruket AS drives av Ole Gunnar Green, som er autorisert takstmann Norsk Landbruk Takst (NLT), eierskifterådgiver og autorisert regnskapsfører.